Teamets potensial

---

Hvordan skaper man reelt samarbeid i møte med komplekse problemer?

– Kanskje starter det med noe så enkelt som et felles språk.

Først publisert i denne blogg: 29.04.26
Basert på manus for Oppdragslaboratoriet i 2022

 

For noen år siden piloterte DFØ (Direktoratet for forvaltning og økonomistyring) de de kalte «Oppdragslaboratorium». Formålet med Oppdragslaboratoriet var å teste ut hvordan forvaltningens grundige og mer tradisjonelle arbeidsmåter kunne suppleres med nye og mer utforskende arbeidsmåter. Tiltaket skulle både gi deltakerne en utvidet verktøykasse og styrket kompetanse for å lykkes med samarbeid på tvers av sektorer og fagområder, og bidra til å dreie forvaltningskulturen i retning av mer utforsking, eksperimentering og innovasjon.

Sitat (side 9) fra erfaringer:
 

«Deltakerne var særlig positive til det å kartlegge preferanser knyttet til kommunikasjon og arbeidsmåter med ett konkret verktøy i oppstarten av samarbeidet.» (Diversity Icebreaker).

 

Etter at deltakerne hadde vært gjennom Diversity Icebreaker-seminaret fikk de avspilt et videoforedrag der jeg (Bjørn Z. Ekelund) adresserer hvordan dette er relevant når man skal arbeide med komplekse problemstillinger.

 

Dette er et videoforedragets manus:

 

Hvorfor bruke Diversity Icebreaker når man skal arbeide med komplekse problemstillinger?

For 10 år siden – var jeg med å starte opp det som da var det største klimaforskningsprosjektet i EU. Deltakerne ble samlet til oppstart i Dubrovnik, og da hadde vi 60 mennesker fra 28 organisasjoner, 12 nasjoner, styrt av en prosjektleder fra Tyskland.

Da begynte vi med Diversity Icebreaker og lot dette være en opplevelse som gjorde at både håndverkeren, meteorologen, prosjektlederen og politikeren hadde noen felles opplevelser eller språk, som de da sammen kunne bruke til å fortelle om hva de selv var opptatt av.

Dette er et av flere eksempler på hvordan Diversity Icebreaker har vært en god oppstart av prosesser der folk kommer fra veldig forskjellig ståsted, kunnskapsmessig og kulturelt. Og sammen med mye annen erfaring og forskning har det bidratt til at jeg avsluttet min siste bok i 2019 med å anbefale å starte problemløsning av Wicked Problems med dette konseptet.

Hva er det som gjør at jeg er så tør å ta et slikt standpunkt?

Jo, når man skal løse komplekse problemstillinger rekrutterer man ofte folk med forskjellig bakgrunn. De representerer forskjellige fagligheter – og de kommer fra ulike posisjoner og representerer systemer som er ofte vil være relevant for endring. Vanligvis starter man med å la folk fortelle hvor de kommer fra og hva deres unike bidrag kan være. Dette tydeliggjør forskjeller.

Når folk med veldig mange ulike tenkesett, verdisett, bakgrunner, forankringer og tilhørigheter skal ut på en felles reise, må man finne den riktige balansen mellom det man har til felles og det som er unikt. Det å starte samarbeidet med en felles opplevelse bidrar til å bygge en felles forståelse, trygghet og åpenhet dere imellom.

Diversity Icebreaker er et verktøy som bidrar til at dere får bedre forståelse av hverandre. Gjennom felles språk skaper dere en felles plattform, som både kan bidra til et godt samhandlingsklima og maksimal utnyttelse av mangfoldet. De tre fargene rød, blå og grønn representerer ulike preferanser, perspektiver eller verdensanskuelser,som i grove trekk kan beskrives som menneskeorientering – oppgaveorientering – endringsorientering. I alle organisasjoner og prosesser er alle perspektiver like viktige. På individnivå er man ikke kun en farge … «mest grønn, men også rød og blå». Fargene har sine styrker og utfordringer i ulike prosesser, og i ulike faser at en kreativ problemsløsningsprosess – slik den dere nå er på vei inn i.

La oss gå litt nærmere inn på noen poenger det kan være verdt å ta med seg:  

 

Hvorfor vi trenger forskjellighet?

– I arbeidet med komplekse utfordringer trenger vi alles posisjoner, perspektiver, eller om du vil, språk for å kunne lage en god løsning eller leveranse sammen. Perspektivene er komplementære og er viktig og nødvendig i en helhet.

 

For å forklare dette på en annen måte: Det dere gjorde på sprint 1 på Oppdragslaboratoriet i forrige uke, er en fler-faglig prosess der et naturvitenskapelig inspirert produkt (spørreskjemaet) danner grunnlaget for sosial (les samfunnsvitenskapelig) prosess der fargene blir konkretisert og gjort relevant. Dersom vi også tar oss tid til å spørre: «hva lærte vi av dette» eller «hvordan kan vi utnytte dette i vårt videre samarbeid» gjør vi en humanistisk orientert refleksjon. Språket utvikles i samspill med virkeligheten, og når det blir en integrert del av vårt repertoar former det også hvordan vi ser virkeligheten.

 

Det å snakke høyt om hva som skiller og forener dere, gir dere også et felles rom som gjør det lettere i det arbeidet dere nå er på vei inn i. Det å kunne uttrykke uenighet uten at uenigheten truer samarbeidet er helt avgjørende. Store problemer krever et mangfold, mosaikkmangfold, av både personer, perspektiver, kunnskap og meninger. Språket er det limet som gjør det mulig å bygge broer mellom ulike paradigmer, preferanser, personlighet og politikk. Det er derfor jeg anbefaler Diversity Icebreaker-øvelsen i en oppstart av et samarbeid, før man elaborerer forskjellighetene. 

 

Et retorisk grep

Rød, Blå og Grønn ble laget i 1995 i en prosess der vi fant ut hvordan ingeniører skulle nå fram med sitt budskap, når de som man pratet med hadde spesielle preferanser med hensyn til kommunikasjon og hva som var viktig å legge vekt på. Det ble et retorisk verktøy der det ble klart at man må bruke forskjellig retorikk avhengig av hvem man snakker med.

Dette er også en av de første aha-opplevelsene folk får under seminaret. Når man ser hvordan de andre er opptatt av andre type ting, skjønner man at: «Skal jeg nå fram med dette budskapet, må jeg velge andre ord og andre måter å tenke på rundt dette». Det handler det ikke bare om «Hvordan er det jeg når fram med mitt budskap, slik at andre skjønner hva jeg mener?» – Det språket gjør, er å hjelpe oss til å kommunisere. Språk er jo på mange måter modeller, og når du har en modell og møter en problemstilling, vil ofte modellen og det språket du har lært deg sette premisser for hvordan du forstår situasjonen.

 

I en problemløsningsprosess er dette spennende fordi det fordrer at vi verdsetter det de andre er opptatt av som like viktig som det du selv er opptatt av.  Og hvis dere klarer å kapitalisere på heller enn å la dere forstyrre av forskjelligheten, får dere et mye bedre utgangspunkt for å komme frem til bærekraftige løsninger sammen, kort og godt fordi dere har angrepet problemstillingen fra flere ståsteder. 

 

Demokrati versus forhandling

– Jeg har noen ganger sagt det slik: «Hvis du samler folk i rommet og en tredjedel blir puttet i et hjørne for å være røde, og en tredjedel i et annet hjørne for å være blå og en tredjedel i det tredje hjørnet for å være grønne, sitter du alltid og vet at du kun har en tredjedel av svaret. Du har aldri majoriteten alene. Du må alltid forholde deg til andre for å finne en form for allianse rundt dette. Løsningen er ikke et flertallsvedtak, demokratiet er ikke noen garanti for en god løsning. Mye bedre ville det vært om man sa: «La oss se på denne problemstillingen sammen. Hva er det jeg kan, og hva er det du kan, og hvordan kan vi best mulig finne en løsning sammen som både er mest kostnadseffektiv og samtidig relevant?»

 

– Og i dagens situasjon, for eksempel på klimaområdet, er det jo mange av de problemløsningene som vi ser er nødvendige som ikke er vanskelige rent teknisk. Men vi står overfor en situasjon hvor vi opplever avmakt, fordi det krever store endringer både i den enkeltes adferd og i de store systemenes beslutningsprosesser. Det er altså den sosiale kommunikasjonen, som gjør at folk forstår og aksepterer begrunnelser for beslutninger, og er villige til å endre seg selv som er utfordrende. . 

 

Kunsten ligger i å kunne kommunisere både røde, grønne og blå argumenter. Et eksempel: Trusselpropaganda for å oppnå klimaendring fungerer dårlig. Anmodninger om små endringer som folk kan mestre, samtidig som man synliggjør tallene i klimaregnskapene og inviterer til medvirkningsprosesser der folk selv kan fremme ideer og løsninger – er tre ulike strategier, som treffer alles preferanser.  – Grønn omstilling krever radikale endringer av individuelle og kollektive mønstre, og jeg tror at det er bedre odds for å lykkes med dette om vi inviterer et mangfold av mennesker, meninger og perspektiver inn i problemløsningsprosesser på måter som gjør at de får eierskap, men også får opplevelse av mestring sammen med andre mennesker.

 

Mange har sagt at det er en forutsetning for et samarbeid at man allerede enige om målet. Det er nok kanskje ikke alltid nødvendig. Når dere nå har akseptert invitasjonen til å jobbe sammen med andre om komplekse utfordringer, ligger det noen felles målformuleringer i de 17 definerte bærekraftsmålene Norge har forpliktet seg til – men samtidig eksisterer det nok en ganske fragmentert problemforståelse, mange dilemmaer og kolliderende målbilder.

 

– I tillegg har dere det det politiske aspektet, og betydningen av at dere inngår i et politisk landskap. Et eksempel: Noen ønsker kort og godt at vi ikke skal bo i byer, for eksempel fordi man på landet har mye større grad av naturopplevelse og naturnærhet, mens andre ønsker at vi skal bo i byer, for eksempel fordi det er mindre energikrevende. Man fjerner ikke motsetninger. Men, motsetninger kan løses på annen måte enn ved avstemminger. F.eks. er det ikke uvanlig å finne løsninger som er et forhandlingsresultat på midten. Eller, at man finner løsninger som innebærer at noe gjøres etter hverandre i tid. Andre ganger finner man gode løsninger som minner om puslespill, slik at man for eksempel lar noen holde på med det som de er opptatt av, og andre kan holde på med andre ting. Men så sørger man for gjennom enigheten om fordelingen at man ikke dreper hverandre, men bare utfyller hverandre på en positiv måte. 

 

Kollektiv intelligens og definisjonsmakt

– Mye av dette handler om kollektiv intelligens. Intelligens er jo evnen til å løse problemer. 

 

I denne sammenheng er det også interessant å snakke litt om definisjonsmakten. For en time siden hadde dere kun fylt ut et skjema, der dere tok stilling til noen påstander. I løpet av denne korte økten dere nå har jobbet på flipovere og i rommet, har dere sammen gitt fargene mening. Dette kan dere utnytte videre i det tverrfaglige samarbeidet dere nå er i i gang med. Vi språkgjør oss i stand til å kunne løse nye problemer. Og nettopp fordi definisjonsmakten er så sentral, og at den er subtil, så er det viktig å huske at Diversity Icebreaker er en pedagogisk prosess og en opplæring i det å forstå og ta definisjonsmakt. Prosessen gir folk anledning til å kunne gå inn og skape kategorier som alle forstår. Og de opplever kort og godt hva fargekategoriene betyr for en selv, hva det betyr for andre, og hvilke implikasjoner det har for gruppedynamikk, og hvordan de forstår et problem. Og det er det språket er til for, det er det definisjonsmakten er. Definisjonsmakten hjelper oss til å se ting, til å samtale om dette for å kunne skape løsninger.

 

– Jeg har noen ganger sagt det slik at: «Diversity Icebreaker er den første systematiske en-times intervensjonen der folk kan oppleve hvordan de er deltakende i en definisjonsmaktprosess.  Dette er kanskje en av de mest radikale grunnene til at jeg synes Diversity Icebreaker er spennende. Den har et potensial for å lære folk opp til å kunne ta makt gjennom å forstå det språket de har vært med på å skape – eller kan skape rundt dette. 

 

Betydningen av mangfold

Folk med ulike fargepreferanser har ulike styrker og svakheter i ulike faser. Det vi ofte ser, er at de Grønne er gode til å kaste opp nye ideer, at de Røde er gode til å bidra til å samle personer og perspektiver om en felles forståelse – og de Blå har et fortrinn når det gjelder gjennomføring. Noen av oss er mer kreative når vi er alene, mens andre har en kjærlighet til samspillet med andre. Den enkeltes styrke er den andres svakhet i ulike faser av en problemløsningsprosess. I arbeidet med bærekraftsmålene er dette særlig viktig - uansett om utfordringen dere har bestemt dere for å jobbe med handler om grønn omstilling, ulikhet eller samarbeid. Dere trenger dere hverandre!  

 

Lykke til med jobben dere skal gjøre gjennom Oppdragslaboratoriet!  

 

 

---

Diversity Icebreaker er utviklet av Human Factors AS. Mer informasjon finnes på diversityicebreaker.no.